Det attraktive i evangeliet var ikke at jeg møtte et sett med leveregler eller gode prinsipper. Det som var avgjørende for meg var at jeg møtte en god og nådig Gud som gav meg tilgivelse.
Da jeg valgte å bli en kristen, løp jeg i praksis inn i hans nåde. Denne nåden gjør at jeg har kontakt med Gud. Uten denne nåde ville kristenlivet mitt bli redusert til å bare være en livsstil. På linje med det å være vegetarianer eller miljøverner...
Nåde gjør at tilgivelse er innen rekkevidde, og at Gud ikke holder mine synder og feiltrinn imot meg. Nåde er at Gud utfyller det som mangler i meg. Nåde gjør at Gud ser på meg med positive øyne. Guds nåde er alltid tilgjengelig for meg. Den holder for dette livet, og for evigheten.
Jesus fremhevet alltid de mennesker som ikke var rettferdige i egne øyne, men som hadde behov for nåde (se f.eks. Luk 18:9-14). De egenrettferdige og stolte, de som mente at de klarte seg i livet uten Guds hjelp, ble et mål for Jesu formaning.
Fra tid til annen treffer jeg mennesker som tidligere har regnet seg som kristen, men som i dag ikke har den samme gløden når de snakker om Jesus. Hvorfor er jeg fortsatt en kristen? Fordi jeg fortsatt løper inn i Guds nåde.
Del innlegget på:
Innlegg
Hallo du. Eg stussa litt på din bruk av Lukas18,9-14., med tanke på at ordet "nådig" i vers 13 har med nåde ein får pga at ein ber fram eit dyreoffer. Eit mini-innlegg om det her: http://kjetils.com/index.php?option=com_content&view=article&id=36%3Aom-ordet-qnadig-i-lukas1813&Itemid=92
SvarSlettHei Kjetil!
SvarSlettTakk for kommentarene dine.
Når det gjelder lignelser har de som oftest et hovedbudskapet. En fare ved tolkning av denne type tekst er å vektlegge elementer i lignelsen som ikke avsender mente å vektlegge. Derfor må vi alltid spørre oss hva avsender ville formidle. Lignelsen i Luk. 18:9-14 er sånn sett veldig klar. Jesus hadde et klart budskap, og dette budskapet er fullt forenlig med min bruk av lignelsen i mitt innlegg. Lignelsen har ingenting med dyreblod å gjøre.
En annen fallgruve når man skal analysere Bibeltekst, er knyttet til ordstudier. Når man gjør studier av greske ord, må man alltid forstå ordet i sin kontekst. Man kan ikke ta en gresk-norsk ordbok, finne en mulig betydning, og så bruke denne i en hvilken som helst sammenheng. Det greske verbet som er brukt i Luk 18:13 er hiláskomai (aorist, passiv). Ordet er bare brukt 2 ganger i det nye testamentet, og kan enten bety "to be made gracious" (aorist passiv) eller være knyttet til kultisk renselse med blod. I sammenhengen her er "vær meg synder nådig" en riktig oversettelse.
Det kan også føre feil dersom man bruker betydningen av rotordet for å oversette det greske ordet. Et ords betydning kan ha fjernet seg lagt i fra rotordets betydning. Det er riktig at ordet er beslektet med hilastērion (brukt i f.eks. rom 3:25). Om dette ordet er brukt om nådestolen i tabernaklet i tilknytning til ofring av dyr, kan man ikke konkludere at ordet er knyttet til dyreblod i Rom 3:25. Ved å lese verset ser vi at det henvises til Jesu blod, ikke dyreblod.
Når dette er sagt, så var bruken av denne lignelsen aldri noe hovedpoeng i innlegget mitt. Å diskutere greske ord kan være interessant for spesielt interesserte, men grunnen til at jeg valgte å bli en kristen var ikke fasinasjonen over greskdiskusjoner. Jeg ble en kristen fordi jeg fikk nåde. :)