Her om dagen tok jeg med meg kameraet mitt og gikk en tur i nærområdet på jakt etter fine motiver. I nærheten av idrettsplassen fikk jeg øye på disse vakre hvitveisene. Naturen har så mye å by på, om vi bare tar oss tid til å oppdage dens prakt!
Jeg lurer på hvor mange ganger jeg bare har hastet forbi disse blomstene, uten så mye som å registrere at de har vært der. Jeg går stadig på denne stien, på vei til eller fra fotballtrening. Det er også nærliggende å tenke at mange andre har passert uten at hvitveisene har klart å tiltrekke seg oppmeksomheten.
Hvert eneste menneske er unikt, skapt med unik skjønnhet. Parallellen til hvitveisen er slående. Hvor ofte går jeg glipp av det vakre i et menneske fordi jeg ikke er oppmerksom? Har du øye for det vakre?
Del innlegget på:
Innlegg
Det hender jeg bare går rundt som en eneste stor "alt er vakkert"-klump, mens andre ganger enser jeg det ikke engang.
SvarSlettI dag, for eksempel er alt fantastisk herlig. :D